JEG GLEDER MEG TIL Å DRA PÅ JOBB HVER DAG!
Som ansvarlig for en av de største rivingsprosjektene i Kristiansand sentrum på mange år, har Kenneth Madsen Ager-Wick hatt mye å holde styr på de siste 4 månedene. Knuste kumlokk, kollapsende bygg og naboer som holder åpent gjennom hele rivningsperioden er bare noen av utfordringene som har møtt Olav Ager-Wick AS. Da er det viktig å ha tunga rett i munnen.
Det var bestefar som startet bedriften på 50-tallet, men på den tiden var det brøyting som var hovedforetaket. Bedriften ble først et AS i 1980, og Olav Ager-Wick AS drev kun med brøyting frem til midten av 90-tallet. Rivningsarbeidet som nå er det de leverer i Kvartal 32 ble ikke en del av bedriftens tjenester før i 2005.
Kenneth Madsen Ager-Wick er utdannet sjømann og maskinsjef, og kjøpte seg inn i bestefar og onkels bedrift i 2007. Firmaet har litt over 20 ansatte i dag, hvorav 7 av dem er fra Polen, i mens de resterende kommer fra Arendal.
Hva betyr et prosjekt som dette for dere?
I kvadrat er det ikke det største prosjektet vi har gjort, men økonomisk er dette det største prosjektet så langt. Og det er jo midt i sentrum, så det er klart du skal ha tunga rett i munnen.
Hva må man tenke på når man driver med rivning midt i sentrum?
Først og fremst er det publikum. I tillegg river vi bygg som er høyere enn nabobygget, og der jobber det folk i mens vi holder på med rivningen. Tannlegekontoret i Tollbodgata har ikke vært stengt en time i mens vi har holdt på her.
Og det har ikke vært problematisk?
Det ristet litt i bygget da vi drev og rev bygget rett ved siden av tannlegen, så da lurte han på om det var greit at de var der. Men vi har tatt våre forholdsregler, så da fortsatte de.
Tannlegen har fått litt spesialeffekter til boring av tenner, men er ikke den eneste som har opplevd rivning på kloss hold. Flere av leietakerne i Kvartal 32 har hatt full drift gjennom hele rivningsprosessen. Sørlandet Boligbyggelag, Thon Hotel Wergeland, Le Monde og Herlig Land har alle holdt vanlige arbeidsdager og åpningstider. Selv da Olav Ager-Wick rev pauserommet til Sørlandet Boligbyggelag, tok ikke de ansatte fri.
– Naboene her er veldig hyggelige. Det er sikkert mange som kunne klaget mye mer, men det har de ikke gjort.
Madsen Ager-Wick har jobbet mye med rivning i Kristiansand, og sier den største utfordringen er alltid de prosjektene hvor publikum er involvert.
Ungene står på riktig side, for de tør ikke å komme inn, men foreldrene bryr seg ikke om restriksjonene, og pensjonister er enda verre. Det har stort sett gått etter planen, men en hendelse trekker han frem som satte støkken i et par forbipasserende som stod og ventet på å passere: Da de skulle rive tredje etasje i et av byggene i Tollbodgaten 17 falt rivningsmassen ut i gaten istedenfor innover slik det var planlagt.
Vi hadde tatt alle forholdsregler for det, men jeg innbiller meg nok at noen syns det så veldig dramatisk ut. Når tredjeetasje i et hus faller ut over støttene som er satt opp for å bevare de to første etasjene, så ser det jo forferdelig ut. Rivningen nærmer seg sluttfasen nå, og Madsen Ager-Wick tror kona blir glad når prosjektet er over. Det har blitt mye jobb og lite søvn de siste månedene. Selv vil han ikke ha det på noen annen måte: Man gleder seg til å starte prosjektet, og man gleder seg til det er ferdig. Jeg kunne sikkert valgt en jobb som ville gitt meg høyere lønn, men jeg vil heller glede meg til å gå på jobb hver dag. Og det gjør jeg!